Onsdag 7 desember - Nairobi

Det blir ingen treningstur.  Litt for trøtt til å orke å stå opp.  Senga var for god, så klokka blir 0830 før jeg står opp og tar en dusj.  Skipper frokosten, for jeg føler jeg mett fra middag på rommet igår kveld.  Klar for dagens første møte kl 1000 med George – en potensiell forhandler.

Dagen går stort sett som planlagt.  Møte med George varer i 1t30min.  Mens jeg venter på neste tar jeg en lunsj med club sandwitch ute i det fri.  Kjenner sola steker i panna og på armene.  Deilig med varme – selv i desember.  Kl 1500 skal jeg i møte med iWayAfrica. De er representert i 37 land i Afrika og vi ønsker et strategisk samarbeid med dem.  Vi har også noe som de er interessert i, så vi bør kunne finne noe av felles interesse. 

Tilbake etter møte med iWayAfrica, tar jeg en tur på tredemølla.  7km løping var godt for kroppen. 

Før middag på en av restauranten på hotellet, jobber jeg litt med å få en oversikt over de største bedrifter i Kenya, Congo, Tanzania og Sør Afrika.  Og middagen blir som igår – en cheese burger.  Denne gang ute, men nå var det blitt litt kjøligere, så kun skjorte er nesten ikke nok, men vi vikinger holder ut veit du.

Tirsdag 6 desember - Tanzania

Etter en rask frokost, og utsjekking av hotellet er jeg på vei til kontoret med Abu som sjøfår.

Idag skal jeg gi beskjed til Themi at han er sagt opp.  Vi har gitt ham nok av muligheter for å få til salg, og levere som planlagt, men dessverre så har han ikke møtt forventningene våre. 

Themi blir ganske overrasket over å se meg komme inn på kontoret.  Tross alt, det var ikke mer enn en uke siden jeg var der sist.  Jeg trenger å snakke litt med sjefen for kontoret om hvordan vi går fram.  Han forteller at om man ønsker å si opp en person pga resultater, så må han først få en advarsel og dernest muligheter for å korrigere dette – alt innenfor en gitt periode av f.eks 2 månder. 

Themi og jeg blir enige om å snakke sammen kl 1300.  Kl 1200 drar han ut for lunsj.  Det passet meg fint, for jeg har avtalt møte med en ny selger kl 1200.  Lenjore (sjefen på kontoret) og jeg snakker sammen med ham i en drøy halvtime.  Mens jeg venter på at klokken skal bli 1300 og møte med Themi jobber jeg litt med en presentasjon som skal vise hvordan salgstallene er i forhold til budsjettet.  Klokka går og ingen Themi er å se.  Jeg får en sms om at han er hos en lege, og blir 30 min forsinket.  Ok, jeg har bedt Abu om å hente med 1430, så det blir ikke mye tid for å snakke med Themi. 

Kl 1420 dukker Themi endelig opp.  Jeg er ganske irritert over at han ikke kunne komme tidligere, mens hans sier han ikke følte seg bra, og derfor måtte han oppsøke lege.  I all hast går jeg gjennom presentasjonen min og til slutt sier at ”you are fired”.  Han blir selvfølgelig sjokkert og ordknapp.   Han ber om litt tid til å tenke på dette og så komme tilbake om han aksepterer en sluttpakke.

Litt forsinket kaster jeg meg i drosjen til Abu tilbake til flyplassen.  Til tross for mye trafikk, så går det greit siden jeg har relativt god tid.  Flyet går ikke før 1750, via Zanzibar til Nairobi.  

Vi går ombord i et lite propell fly.  30 min reise fra Dar es Salaam til Zanzibar, vente i 20 min i flyet og så ytterligere 1t 40 min til Nairobi.   Så nå kan jeg si jeg har vært i Zanzibar.  Hva slags musikk må man høre da?  Jo, Gueen selvfølgelig.

Så, endelig fremme i Nairobi.  Alt gått greit.  Tar drosje til hotellet.  Han forteller at det er synd jeg ikke kommer når det er lyst, for rett ved flyplassen ligger en nasjonalpark, og her kan man faktisk se sjiraff og zebra beite helt inntil hovedveien fra flyplassen inn til byen.

Samme som i Kampala, har jeg valgt Serena hotel kjede.  De har en høy standard og god sikkerhet.

Kvelden blir tilbrakt på rommet med roomservice.  Jeg bestiller en Classic burger, men får en Cheese burger. Det går greit.  Litt over midnatt går jeg til sengs.  Har satt vekking på 0715 for å ta en liten treningstur imorgen tidlig.

Mandag 5 desember

Før jeg reiste til Uganda, hadde jeg bedt vår forhandler om å sette opp noen møter for mandag og tirsdag.  Han svarte at han jobbet med saken, så jeg tenkte ikke mer over det.   

Når jeg sjekker mailen før frokost, har jeg fått en mail fra forhandleren.  Han hadde blandet opp besøksdatoene mine og trodde jeg skulle komme neste uke til Uganda. Det var opprinnelig planen, men siden det ble endringer med hensyn til Sør Sudan, bestemte jeg meg for å reise hit istedet. Dette hadde jeg informert han om for over en måned siden.   Ikke bare at han trodde jeg skulle komme neste uke, men han var heller i landet, og kom tilbake tirsdag kveld.  Da skulle jeg uansett reist til Nairobi.  Hva gjør jeg, tenkte jeg.  Ingen vits i å sitte her selvom jeg kunne jobbe på PC.  Kanskje jeg kunne dra til Dar es Salaam – noe jeg hadde tenkt å gjøre på fredag.  Jeg ringer reisebyrået og ber dem sjekke muligheter for å reise i ettermiddag til Tanzania.  Etter litt frem og tilbake med reisebyrået, har jeg kjøpt billett til Dar es Salaam via Nairobi.  Heldigvis var det også ledig rom på SeaCliff Hotel, så da var alt klart for noen timers venting på flyplass og i fly. 

Den lokale sjåføren vår fra hotellet – Abu – henter meg som avtalt.

Forrige gang jeg overnattet på hotellet klagde vi på rommene.  Sjefen sa at jeg neste gang ville få et bedre rom.  Jeg var spent om de holdt ordet sitt.  Jammen gjorde de det, jeg fikk et dobbeltrom i den  nye avdelingen av hotellet. 

Det er jammen deilig å komme til Dar es Salaam, å kunne sitte ut på restauranten og spise middag kl 2100 og allikevel ha 27-28 grader.  Lavere blir det ikke utover natta heller.....

2011 Desember Uganda og Kenya

Nå er jeg klar for ny reise til Afrika, denne gangen er det  Uganda og Kenya som står for tur.  Det er søndag morgen og klokka er 0445 når drosjen kjører opp i gårdsplassen.  Når jeg reiser så tidlig tar jeg drosje helt opp til Gardermoen.  Det er en fast pris for slikt, og den er ikke så mye mer enn taxi + flytog.  Så er det mye enklere.

På Gardermoen sjekker jeg inn på en av automatene, men den vil ikke akseptere referansen min.   En flyplass assistent forsøker med å skanne passet mitt, men det fungerer ikke heller.  Jeg stiller meg derfor i kø for innsjekkingsskranken.  Her forteller de at reisebyrået mitt hadde kansellert billetten min.  Så eneste mulighet var å kjøpe en ny billett på Gardermoen i KLM skranken.  Jeg forter meg bort dit, og heldigvis er det ledige plasser – og prisen var omtrent den samme som gjennom reisebyrået.  Men, nå føler jeg at tiden begynner å løpe litt vel fort.  Klokka er snart 0600 og flyet går 0630.  Mens jeg står og kjøper billetten og venter på utskrift at ruta, har betjeningen sjekket meg og bagasjen inn på flyet.  Jeg får bagasjelappen og rasker meg gjennom sikkerthetskontrollen.  Heldigvis ikke så mange der.  Rekker bort til gaten, som allerede har startet ombordstigningen.  Men, jeg rakk dette også.....

Resten av reisen går videre uten noen problemer.   Flyrute er Gardermoen – Amsterdam – Kigali – Entebbe.  Så blir jeg hentet med bil – som var forhåndsbestilt via hotellet i Kampala.  Det er en tur på ca 1 time fra Entebbe til Kampala.  Veiene er dårlige og til tider veldig dårlig belysning.  Sjåføren min kjører som en gris, hele tiden forsøker å kjøre forbi andre biler, og konstant med blinklyset på til høyre.  Fjernlyset står for det meste på, selvom det kommer biler imot.  Det er ingen som reagerer på dette her.

Hotellet er 5-stjerners og er et av de bedre i Kampala – Serena Hotel Kampala.  Jeg bodde her forrige gang jeg besøkte Uganda, så det var et hyggelig gjensyn.   Endelig på rommet, er klokken blitt 23:30 lokal tid (to timer foran Norge), så det tar sin tid å komme seg fra Norge til Uganda.

Sjekker litt mail før jeg går og legger meg.  Sender også en mail til forhandleren for å sjekke om han kan hente meg kl 0930 imorgen.

Tanzania 20-25 november

Så er jeg på vei til Tanzania for siste gang dette året...., trodde jeg.  Grunnet mye tåke i Amsterdam, kom vi oss forsinket ut av Gardermoen med 1 time og 45 min..  Endelig fremme i Amsterdam, viser det seg at flyet videre til Dar es Salaam via Nairobi er kansellert.  Tom og jeg får rom på et hotel i nærheten av Schippol og drar videre imorgen kl 1000 fra Amsterdam direkte til Tanzania.  Dette var ikke slik vi hadde planlagt, men vi kan ikke styre over været.  Håper det blir bedre vær imorgen tidlig......  God natt.

Madrid 25 oktober 2011

Jeg skal en liten tur til Madrid for å delta på et Utility seminar for å se og lære om dette er noe Vizada skal bruke tid og penger på...  Siden jeg jobbet i dette markedet før jeg begynte i AT&T har jeg jo litt bekjentskap med det og da er dette et godt utgangspunkt for å lære hva som har skjedd de siste 10 årene.

Flyet mitt går kl 1345 fra Gardermoen og ca 1900 er jeg framme etter en kort mellomlanding i København.

Seminaret holdes på Intercontinental Madrid, så hva er mer naturlig enn å bo der - spesielt når de har forhanldet seg fram til en god pris....

Tirsdag 11 oktober

Jeg må som vanlig opp for å komme meg på utstillingen, men også idag rakk jeg en liten tur på beachen før jeg måtte skifte til dress.

Mens jeg sliter meg på messen de neste 7 timer, koser Hilde seg i godt selskap av Emma (kona til Tom).  Emma kom litt før lunsj og returnerte ca 4 til hotellet.

Når jeg kommer tilbake til hotellet, tar Hilde og jeg en rask tur til Mall of the Emarates for å se om det var noe vi skulle handle.....  Men, det ble dårlig, tror nesten ikke jeg kan huske å forlate et shoppingsenter uten å ha handlet sååååå lite før.  Vi sjekket selvfølgelig ut alpinanlegget, men vi forsøkte ikke å kjøre.  Det var konstant -4 grader her inne  Noen frøs mer enn andre.  Vi ble fortalt at alpin utstyret som var til leie, var slitt og derfor ikke holdt våre standarder.  Men det var sikkert godt nok for de lokale..

Hilde og jeg tar taxi tilbake til hotellet, slapper av en liten halv time, før vi skifter og spaserer til vår avtalte møtested på Mina A Salam for å spise en god biff middag sammen med kollegaene. Men på veien passerte vi en buss holdeplass - ikke sånn du ser hjemme, for her er det air condition i dem!

Etter middagen, gikk vi til et annet restaurant for å ta noe å drikke og forsøke oss på en røykpipe. 

Mandag 10 oktober

Etter en liten times tur på stranda ble Hilde med meg til utstillings hallen for så å ta drosje til Mall of Emirates.  Jeg var som sagt på utstillingen, mens Hilde etter slitt shopping fikk seg en tur på stranda og  treningsstudio.

Etter endt arbeidsdag, tok jeg drosje tilbalke tl hotellet og vi gjorde oss klare til en middag med kollegaer på Dubai Mall.

Igår hadde vi reservert en tur opp til Burj Khalifa, som er verdens høyeste frittstående bygning.  Vi skulle opp til 124 etasje eller 442 meter men dette er kun halvparten av den totale høyden.

Fra toppen av Burj Khalifa, kunne vi beskue Dubai by night.  Det var en stor opplevelse for Hilde og alle andre som ikke har vært opp i verdens høyeste bygning.

Sammen med Tom, Emma og Jon dro vi til deres hotel og spiste vi middag på en japansk restaurant. 

Etter middagen, dro på nattklubben og møtte Bjørnar som hadde ankommet fra California.  Bjørnar var som vanlig i farta og ikke villig til å gå til sengs, til tross for at han hadde reist 15 timer for å komme til Dubai.

Hilde og jeg dro etterhvert tilbake til vårt hotell, og de andre gikk hvert til sitt - tror vi....

Dubai 9 oktober

Idag starter GITEX messen, men siden den ikke starter før kl 1300 så rekker vi en tur på stranda med bading og soling.

Hilde ble igjen på stranda og koste seg, og tok en liten tur innom treningsstudio.

Etter messa avtale vi å treffe Tom og Emma på Dubai Mall.  Jon fra Voice gruppen ble også med.  Vi spiste på en asiatisk restaurant og så bestilte vi billetter for å komme opp i verdens høyeste bygning Burj Kalifka neste dag. 

Dubai dag to

Det er lørdag morgen og vi er klare til dagens gjøremål.  Jeg hadde ringt og sjekket om reiseforsikringen dekket "tap" av koffert som ikke hadde kommet fram.  Ja, med intill kr 6.000,-.  (tilsvarende ca 4.000 Dirham).  Det var jo kjempeflott, så dermed bar det rett ut til Mall of the Emirates for å handle klær og annet nødvendig toalett artikler.

Etter ankomst til Mall of Emirates, hvor du forøvrig også finner innendørs slalombakke i Dubai, tittet vi litt rundt og kunne raskt konstatere at her var det greit å kunne handle - for her var det salg! Med 75% rabatt på merkeklær er det ikke noe sak å holde seg innenfor de 6.000 kroner som jeg hadde til rådighet.  Vi fant raskt fram til en stor herre butikk med mange dresser.  Jeg prøvde noen få mens butikk selgeren løp frem og tilbake og hentet det en og det andre...  Etterhvert hadde jeg funnet fram til en flott dress, 1 stk lang ermet skjorte, 2 stk kort ermet skjorter, belte, slips, og sko.... alt til en verdi av ca 4.700 kroner.  Det var utrolig gøy, særlig når ikke jeg skal betale herligheten.  Jeg fortalte etterhvert til den mer og mer blide selgeren at grunnet til min handel var at jeg ikke hadde fått noen bagasje.  Da lurte han på om ikke Hilde også trengte noe nytt...   men nei, det gjorde hun ikke...

Etter noen timer har vi ankommet hotellet og turen går ut på stranda for å nyte litt av ettermiddagssolen.

Sent på ettermiddagen kommer Tom med kona - Emma over til oss for å spise middag.  Vi koser oss med asiatisk buffet og vin til maten.  Hyggelig å bli kjent med min nye sjef og kona hans over en god middag.

Dubai 7 oktober 2011

Idag skriver vi 7 oktober og klokka er 0730.  Hilde og jeg venter på drosje til Gardermoen.  Avreise kl 0945 via Zurich til Dubai.  Gjett om det er noen som gleder seg.....  Hilde er helt i 100 og smiler fra øre til øre.  Hun tror ikke det er sant at hun endelig skal være meg på en jobb tur!  På tide kan man si, og det er jeg også enig i. 

Vi skal bo på Jumeirah Beach Hotel.  Om du ikke kjenner dette hotellet...

 
så er dette naboen til dette..

Joda, forventningen er store og gleden er stor. 

Vi ankommer Dubai International Airport på tidtabellen.  Litt engstelig blir jeg når jeg vet at tranisitten i Sveits kun var på 45 min, da kan man aldri være sikker på at bagasjen kommer fram.  Men heldigvis gjorde den det.  Hilde's kom, men min da???  Den ble borte.  Så skjedde det altså.  Min rakk ikke flyet, så her står jeg uten annen enn det jeg står og går i.  Jeg blir fortalt at bagasjen kommer med neste fly - som er om 24 timer! Og jeg må selv komme og plukke bagasjen.  Hm...  Ikke noen hyggelig start på det som skulle være en hyggelig tur sammen med Hilde.  Men, men det er ikke annet å gjøre enn å komme seg til hotellet, sjekke inn og få seg noe mat.

Vi sjekker inn.  Concierge'n er utrolig hjelpsom og de ordner med henting av bagasjen.  Så jeg kan ta det med ro og vente på den.

Vel inne på rommet, ikledd badekåpe, bestemmer vi oss for å bestille middag på room service.  Hilde bestiller sandwitch, mens jeg bestilte en hamburger. 

Men en lang reise på 8 timer tar på Hilde.. hun har begynt å få vondt i hode, dvs migrene, og da er matlysten er heller dårlig.  Med andre ord hadde det holdt med en middag. 

Etter en lang dag legger vi oss litt over midnatt.   En ny dag imorgen venter oss med spenning.

Hjemreise fra Kingshasa

Vi drar fra hotellet ca 1830.  Trafikken er stor og med dårlige veier, tar det relativt lang tid å komme seg gjennom byen og til motsatt side hvor flyplassen ligger.  Veien til flyplassen går delvis på ny 3 felts vei, men også på humpete og støvete veier.  Det er blitt mørkt og uten gatelys (som nesten ikke finnes i det hele tatt), er det vanskelig å se hvor veien går og om det er noen mennesker som ønsker å krysse veibanen.  For selvom det er en sterk trafikkert vei, så krysser mennesker veien i mørke, og dobbel midt linje har ingen betydning i Afrika.  Trenger de å krysse, så gjør de bare det.  Sånn er det bare.

Etter 45 min ankommer vi flyplassen.  Uten lokal hjelp ville det vært litt vanskelig å vite hvor man skulle gå og hva man skal gjøre.  Det første jeg må gjøre er å betale en avgift på $50 som alle som skal reise utenlands må betale.  Jeg tar farvel til Guy og går inn i avgangshallen.

Neste blir å finne hvor man kan sjekke inn.  Det er to luker hvor 5 personer sitter tett sammenpakket.  Det ser ut som de sitter i fengsel siden det er gitter foran glass lukene.   Jeg går til den første luken og forstår at jeg er på rett sted.  Leverer fra meg passet – og venter.....   Etter 2-3 minutter blir jeg fortalt å gå til neste luke.  Bak denne sitter to lite engasjerte menn, for det er ikke mye å gjøre.  Han ene tar mobilen og finner fram til noe musikk å lytte på, mens jeg står utenfor og venter.  Jeg ser passet mitt ligger foran mennene, men ingenting skjer.  Sånn går 6-8 minutter til, uten noe som helst.  Jeg får passet mitt og mannen nikker med hodet som tegn på at jeg kan gå til skranken hvor bagasjen skal sjekkes inn.

Ved skranken er det noen andre foran meg.  Det går ikke akkurat fort, men de har vel sikkert en rutine i det de gjør.  Endelig er det min tur.  Jeg leverer fra meg passet og viser mobilen med e-ticket reservasjons nummeret.  Den siste trengte han ikke, sa han.  Vel så står jeg der og venter på at noe skal skje.  Mannen bak skranken venter også.  Det går 5-10 minutter...  Han kikker over mine skuldre, kanskje opp til ett eller annet kontor i andre etasje.  Så forteller han at han venter på bekreftelse på mitt sete.  Ok, tenker jeg og forteller at jeg har allerede fått bekreftet sete 21K.  Ja, den er ledig i systemet sier han, men det går ytterligere noen minutter før han manuelt skriver ut boarding kortet, med 21K. 

Greit, så må jeg gjennom passkontroll. Før jeg kan gå til selve passkontrollen, så er det en annen offiser som sjekker passet mitt.   Da har jeg et lite problem.  Da jeg ankom 4 dager tidligere ble det ikke stemplet i passet, så jeg blir tatt til side for de måtte sjekke litt.  Venter litt igjen, før han kommer tilbake og sier det er iorden.

Ved selve passkontrollen går det greit, kun noen få spørsmål om hvor jeg skal, hvor jeg har bodd osv.  Mottar passet mitt, og går framover, men da må jeg stille meg i kø for sikkerthetssjekk, og den starter før luken til passkontrollen.  Så, jeg må snu og står i kø.  Endelig min tur, sjekker kontrolløren passet, men det mangler jo innreise stempel, sier han.  Jeg blir bedt om å gå til et kontor ved siden av.  De tar passet mitt og forsvinner.  Jeg tenker, hva om de ikke vil slippe meg ut igjen fordi jeg manglet innreise stempelet?  Tenkte på de to nordmennene som sitter i fengsel i DRC og alle rundt deg snakker kun fransk og til tider dårlig engelsk.  Det er ikke lett å bli forstått eller å forstå hva som skjer.  Vel, jeg får bare følge instruksene og være blid, tenker jeg.    Etterhvert kommer offiseren tilbake med passet mitt og sier alt er OK.  Jeg ser i passet om jeg har fått innreisestempel, men finner ingen ting.  Går gjennom sikkerthetskontrollen og inn i avgangshallen.  Hele denne prosessen har vel tatt nesten 1 time tenker jeg.   Ja, ja, dette er Afrika.  De har mye å lære når det gjelder å våre effektive.  Men en ting kan de, ansette mange mennesker – hvor alle har en liten oppgave å gjøre!

Endelig på vei hjemover igjen etter 4 dager i DRC.

DRC 31 August

Dagen startet med en god froskost sammen med Xavier.  Guy hentet oss ca 9 og da dro vi til hans "kontor" hvor vi skulle møte en bank - ABU.  Jeg må si jeg følte meg litt utilfreds å ha møte der, for det er ikke akkurat imponerende lokaler.  Mens vi hadde møte, så gikk strømmen også - men det er vanlig i Afrika.

Vi hadde møte med CCT - men det var ikke så vellykket.  De forstod ikke vårt tilbud og jeg tror ikke det blir noe salg ut av dette.....  CCT eies av kinesere og du vet aldri om de forstår det du sier.  De nikker bare for å være høflige.

Tilbake til hotellet.  Jeg tok en tur på tredemølla, mens Xavier gikk ned for å sjekke mail.  Jeg møtte han der etter ca 1 time. 

Klokken 2000 kommer Guy for å hente oss for å dra på middag - denne gangen utenfor hotellet.  Fint å kunne se annet enn hotellets spisesteder.

Kingshasa, 30 august

Selvom det ble en litt sen middag, så sov jeg veldig godt til kl 0730.  Jeg skulle møte Xavier til frokost kl 0800, men han var jo allerede ferdig da jeg kom ned til avtalt tid.

Kl 0900 ble vi hentet av Guy og vi kjørte til dagens første kundemøte som var Vodafone.  Det ble avdekket noen få interessant ting som vi må følge opp, blant annet at alle beslutninger ble gjort fra Sør Afrika. 

Neste møte for dagen var Airtel som er en GSM operatør med ca 5 millioner abonnenter.  Selvom møte startet på engelsk, så svitsjet de raskt til fransk resten av møte....  Det er ikke like lett å følge med for en som ikke har hatt mer enn 2 år med fransk, men noe fanger man opp allikevel.  Kanskje jeg burde vurdert et lite fransk kurs????

Den siste vi snakket med var den nasjonale PTT leverandøren.  Eneste av interesse var vårt tracking løsning som kunne brukes i Congo River.  Det dør mange mennesker hvert år som forsøker å krysse elven mellom de to statene.  Ofte er da båtene overfylte og strømmen er stor, slik at båtene kantrer og mange drukner. 

Hotellet er ok, men rett utenfor er det stor fattigdom.  Standarden på veiene er dårlig, husene er dårlige, masse møkk ligger strødd rundt på gatene og fortauene.  Ikke noe sted for turister med andre ord.....

Utsikten fra rommet mitt idag tidlig...

Fra hotellrommet mitt ser jeg ned på en av sidegatene ved hotellet.  Fra morgen til kveld er det folk som går rundt, tilsynelatende har de et formål.  På veien, er det mange gateselgere.  Noen selger vanlige ting som sko og klær, lommebøker, suvenirer av ulike slag, kart over DRC og annet.  Andre har satt opp sitt kamera slik at de kan ta bilder (aner ikke hvordan de lager papir kopier), mens andre igjen reparerer sko eller pusser sko til forbipasserende.  Et yrende liv, hvor alle forsøker å skaffe seg noe kroner.  Om du trenger lokal valuta, er det nok av muligheter å få vekslet på gaten.  10.000 lokale er ca 10 USD, slik at du får en stor bunke om du veksler til lokale penger.  De som veksler går rundt med stabler på 10cm...

I Kinshasa bor det ca 10 milioner mennesker, så det må bli mange mennesker på gatene.  Og med så mange mennesker, blir det jo vanskelig å bygge nye veier, fortau m.m., men de forsøker sitt beste.  Resultatet er bare at det blir lett kaos, når de legger det de graver opp der hvor fortauet skulle vært, og blander sement der veien skulle være osv.  Søppel ligger også spredt overalt – som ellers i Afrika, ingen gidder å rydde etter seg.  Og må du på do og tisse, så er det bare å stoppe ved første passende sted, for her er det ingen politi som bøtelegger deg når du urinerer på offentlig sted.

Tidligere idag var vi og besøkte kontoret til vår agent.  Det var ingen ting der, annet ennet enn en stor pult.  Veggene var møkkete og trengte litt marling.  Her er vår agent Guy foran den store pulten....

Ute på gaten ved kontoret til Nextelcom, så det slik ut...

Etter dagens møter var det å forberede seg til morgendagens.  Vi møter CCT, som vi har gitt tilbut til..

2011 August - Kingshasa, DRC

Nå sitter jeg på Gardermoen klar til en ny uke på reisefot.  Denne gangen går turen via Brussel til Kingshasa - Den Demokratiske Republikk av Congo (forkortet til DRC og tidligere Zaire). 

Jeg har ikke tenkt å besøke de to nordmennene som sitter i fengsel, men jeg skal sammen med Guy (agenten vår i Congo) og Xavier fra Paris kontoret besøke flere potensielle kunder. 

Tirsdag og onsdag blir det besøk i Kingshasa, og torsdag kan det kanskje bli en tur over elven til Brazzaville, som er hovedstaden til Republikken Congo.

Litt spent er jeg - for vi hører jo så mye om Congo. 

Skal bo på Memling Hotel i Kingshasa. 

Håper på like fint flyvær som forrige mandag.  Dette er over Hellas ett sted.

Hjemme igjen på fredag lunsj tider.

Tanzania August

Så er jeg klar for en ny tur til Tanzania. Denne gangen skal vi arrangere seminar hvor vi skal lansere en helt ny tjeneste. Det blir jo spennende å se hvor mange som kommer.

I motsetning til andre turer så reiser jeg ikke alene denne gangen. Katerina og jeg reiser idag, og så kommer CEO og CFO på onsdag.

Til Sør Afrika

Søndagen ble stort sett brukt til å reise.  Ble hentet på hotellet ved 11-tiden og kjørt til flyplassen.  Turen dit tok ikke lang tid, men det ble mye venting for å komme gjennom innsjekkingen.  Ikke så rart når det kun er en innsjekkingsskranke, og køen starter på utsiden av bygget.  Så prosedyren er som følger;

1. Man står i kø for å komme sjekke at du har billett.  Deretter får du gå gjennom første skanning av bagasjen. 
2. Du tar bagasjen om forflytter deg nedover i gangen, ca 10 meter.  Der er det en ny kontroll og du får utstedt boardingpass og bagasjen blir veiet.  Bagasjen blir sjekket kun fram til Dar es Salaam.  Så jeg må plukke bagasjen i Dar og sjekke den inn på nytt videre til Johannesburg.
3. Så er det andre og siste skanning av håndbagasjen igjen - ja og boarding kortet.
4. Ventehallen er ikke stor, ett stort rom, hvor der er ingenting å kjøpe, annet enn noe å drikke.

Flytet fra Mwanza gikk etter planen. Etter langt om lenge kommer bagasjen min og jeg må stille meg opp i samme kø som alle andre som ikke er i transit.  Raskt skjønner jeg at dette vil ta for lang tid - det er kun en time igjen til avgang, så jeg spør en vakt om jeg kan passere alle de andre i kø og gå på VIP.  Han sier at det er greit, mens en annen forsøker å stoppe meg.  Jeg gir meg ikke og får etter litt diskusjon lov til å passere ca 30-40 andre i kø.  Mye tid spart med andre ord.

Ny skanning av bagasjen før ny innsjekking.  Det går relativt greit.
Så er det pass kontroll.  Lang kø, og kun litt over halv time til avgang.   Hm, dette ser ikke lovende ut.  Venter 5 min, og kun 2 personer har kommet gjennom og det er 6-7 personer foran meg i køen, spør jeg en sikkerhetsvakt om jeg kan få passere først i køen.   Han sier bare at alle fly er forsinket, så jeg kunne bare ta det med ro.  Ta det med ro, du liksom.  Jeg er ikke tilfreds i det hele tatt, men må stå der og se de andre køene selvfølgelig gå raskere, men ingen vits å bytte nå.  Endelig min tur, er det 15 min til avgang, og ny skanning av håndbagasjen.  Boarding hadde forlengst startet, og nesten klar til å stenge døra, før jeg kommer stressende inn.  Det kom kanskje 3-4 etter meg.  Så bar det avsted, jeg rakk det ihvertfall....

I Sør Afrika var det store forandringer fra sist.  Flyplassen var ikke til å kjenne igjen (husker vel egentlig ikke hvordan den gamle var), og veiene var kraftig forbedret, mye på grunn av VM i fotball i 2010.

Tok taxi til hotellet.  Hadde sjekket med Roger først hvor mye han betalte, så jeg visste jo hvor mye jeg skulle prute.  Prisen startet noe høyt, men jeg fikk den ned til samme nivå som Roger betalte.

Hotellet vårt Balalaika http://www.balalaika.co.za/, ligger rett ved finansdistriktet og konferanse hallene.  Alt moderne og flott. 

Traff Roger og Stein sittende i baren da jeg kom.  Vi tar en øl, og går til nærmeste restaurant og spiser middag.

Skal skrive mer om mandag og tirsdag litt senere.

De har oppkalt deler av området etter Nelson Mandela.  F.eks. Nelson Mandela Square.

Lørdag i Mwanza

Etter en sen kveld igår på casino sov jeg litt lengere enn foregående dager, men for å rekke frokosten måtte jeg opp før 10 .  Litt tungt å stå opp, men det var godt å komme seg opp så tidlig allikevel.

En enkel frokost ble etterfulgt av noen rolige timer ved svømmebassenget.  Det var veldig deilig, etter tre "slitsomme" dager.  Ja, jeg vet hva dere tenker - slitsomt du liksom.

Temperaturen sier du, jo stabilt på 27-28 grader idag - as every day James!

Joda, jeg ble litt solbrent, til tross for at jeg hadde smørt meg med faktor 15 (men ikke på beina da!).

Joda, idag ble det litt jobbing.  Hadde en to timers samtale med Mike om diverse saker. 

Hotellet her i Mwanza er det beste i byen.  Sjekk mer her http://www.hoteltilapia.com/.  Det koster ikke mer enn 90$ per natt.  Litt andre priser enn forrige natt, men så er ikke standarden på rommene noe å skryte av - temmelig spartanske.

Nå har jeg inntatt middag, kylling tikala.  Prisen er heller ikke avskrekkende $ 14.

Så nå er det slutt for Tanzania denne gang, og imorgen drar jeg til Sør Afrika for å være på en utstilling i tre dager, før jeg setter meg på nattflyet tilbake hjemover.

Fra Serengeti til Moanza

Vi bestemte oss for litt senere avreise enn tidligere, for å kunne nyte omgivelsene litt mer.  Jeg var tidlig oppe, for jeg hadde såååå lyst til å teste mitt private basseng.  Dessverre var det ingen ville dyr å se, men allikevel en flott opplevelse.  Slett ikke dårlig start på dagen, eller?? 

Frokosten holdt samme standard som resten av lodgen, stort utvalg med flotte innretninger.  Men, dessverre var det litt knapp med tid for å nyte dette også.....  Ferdig med frokosten, var elefantene tilbake ved dammen for å drikke.   Så her er et bilde av elefantene våre.

Avgårde litt etter planen grunnet elefantene, bar det på vei for å finne flodhester og krokodiller. 

Krokodillene er late og litt vanskelig å oppdage, men så snart vi kom ned til elvebredden sled dem ut i vannet.  Ialt så vi her 5 krokodiller.

Neste stoppested var å se et hav av flodhester.

Flodhester liker seg godt i vannet, og ser ut til å kose seg i gjørrmebadet.  Det stinket ihvertfall møkk nede ved vannkanten.

Det som alle ønsker å se i Serengeti er alle gnuene som er samlet og på vei til nye beitemarker.  Du kan forsøke å telle dem.....  de var der så langt øye rakk.

Vel noen må gi avkall på livet underveis.  Denne gnuen er trolig blitt drept av en løve, og nå er det renholdsverket som kommer - gribbene.  Ikke pene fulger, men de har sin funksjon de også.

Ved gaten inn til parken stoppet vi for å ta en lunsj.  Her hadde vi selskap av noen små apekatter, som gjerne ønsket seg litt av lunsjen vår.  Vi ble imiderted oppfordret ikke å gi dem noe mat.

Så var det på tide og si takk for meg, og forlate Serengeti nasjonal park.

Nå har jeg kommet fram til Moanza etter tre opplevelsesrike dager i Serengeti nasjonal park.  Jeg har sikkert tatt 800 bilder og en god del med video, så det bli en jobb å plukke ut de beste bildene fra denne turen.

Jeg skal inatt bo på Telapia.  Standarden er langt fra den samme som de to foregående nettene, men man kan ikke alltid bo luksuriøst heller.  Restauranten er iallefall innbydende med utsikt over Lake Victoria.  Som man kan se, så er det luftig og med baren i bakgrunnen.

Jeg møtte Mike, kona hans og Brian igjen i baren ca 2000.  Det var mange kjente for Mike som var i baren.  Tydelig et populært sted å treffes på fredags kvelden for å ta et par øl.  Det ble noen øl på alle sammen, og da puben stengte rundt 2 tiden, ville Mike at jeg skulle være med på Casino.  Så det ble enda senere.  Jeg gamblet ikke, men Mike spilte Black Jack og vant litt på det.  Rundt 4-tiden kom jeg endelig i seng. 

Torsdag 26 mai - dag 2

Idag startet vi tidlig, så frokost var allerede kl 7 og avreise halv time senere.  Idag ville det bli mye kjøring...
Dagen startet noe overskyet, men ikke så kjølig.  Solen titter frem gjennom skydekket og lyser opp deler av krateret.

Så bar det avsted på støvete og humpete veier gjennom parken.  På veien til første stopp, passerte vi små stråhytter til folkene som bor i parken, dvs ekte Maasai folk.  De er gjetere og lever ganske primitivt.

Første stopp var et sted som man antar de aller eldste slektninger av mennesket - homos sapiens - ble funnet.  Oldavai Gorge, se Wikipedia for mer informasjon http://en.wikipedia.org/wiki/Olduvai_Gorge.  Dette er ansett for å være det aller viktigste stedet for forståelsen av hvordan menneskets utvikling har foregått. Resten er blitt analysert og man tror de er så gamle som 3,5 millioner år gamle.

En lokal guide forteller oss litt om historien, hvor man fant rester av menneskespor en gang rundt første verdenskrig.  Fremdeles blir det gjort utgravninger for å få mer informasjon om opphavet vårt.

Mike og Julia (datter til Mike) slapper av før vi reiser videre.

Etterhvert kommer vi til et høyedrag, som gir oss et lite oversiktsbilde over slettene.

Atter mer støvete og veier fulle med vaskebrett fortsatt, før vi atter kom inn i parken og kunne lete etter flere dyr.  Det startet med flere løver på ulike stein formasjoner, og flere zebra, sjiraf, apekatter og antiloper ble det.  Det ble etterhvert mange bilder av løver.  Her er en av dem som speider utover fra toppen av en stor stein.

Og en familie oppe i et tre.

En baby løve.  Er den ikke nydelig?

En voksen løve som slapper av med et stort gjesp!

OK, et siste bilde av en løve som kom 5 meter fra bilen vår. 

Og en elefant familie...

Sjiraff høy og elegant

En eller annen hjort sammen med zebra.

Igår tok jeg ca 300 bilder, så det er vanskelig å legge alle ut her, og like mange ble det idag...... 

Aller fleste bildene tok jeg med speilrefleks kameratet og med 300mm zoom.  I tillegg har jeg filmet ganske mye.

Idag så vi siste av de fem store - en leopard som lå oppe i et tre og slappet av. Den var tydelig sliten etter en jakt etter bytte, som den også hadde dratt opp i treet for senere å kose seg meg. 

 

Etter en lang tur, ender vi dagen på Billa Lodge Kimpinski.  Jeg har vært på mange overnattingssteder etterhvert, men denne tar nesten kaka.  Fantastisk plassert rundt et drikkevann for elefanter, og med svømmebasseng som ligger og speider over elefantene (og andre ville dyr) som kommer for å drikke.  Akkurat da vi kom var det også en stor flokk med elefanter som var der for å drikke.

Hvorfor dette var så flott, kan vel tenkes å ha noe med at jeg hadde fått en suite, som bestod at eget oppholdsrom, stort soverom, stort bad og eget svømmebasseng hvor alle dyrene kunne fritt passere.  Helt fantastisk.  Om du lurer på hvor mye det koster for en natt i denne suiten, så er det 600 $.  En høy pris, men så gjør man ikke dette så ofte.  Det er verdt pengene, men da ville jeg faktisk vært her i to netter.

Her skal det bli godt å sove tenker jeg!!

Det kommer mer fra denne dagen litt senere, men nå må jeg dessverre legge meg..  God Natt.

Første dag i Serengeti 25 mai

Vi startet dagen med frokost rundt halv åtte, før det bar av gårde i en stor Landcruiser mot Serengeti. 

Det tok ca 3 timers tur før vi ankom gaten inn til området.  På veien passertet vi flere mindre landsbyer, som alle var like "fattigslig" som de andre.

Omsider ankommer vi gaten inn til Serengeti nasjonalpark. Tåken lå etterhvert tjukk, så håpet om å kunne se noen dyr var heller liten for min del.  Etter å ha klartret opp til ca 2.300 meter, bar det nedover inn i Serengeti krateret, og heldigvis ble været bedre og klarnet opp betydelig.  De første dyrene vi fikk se var zebra.

Etterhvert ble det mange zebra, struts, villsvin og impala.  Men i tillegg ble det 4 av de fem store, med løve, elefant, flodhest og bøffel.  Vi manglet leoparden, men den er veldig vanskelig og sky.

Vi tilbrakte stort sett hele dagen nede i krateret og kjørte rundt omkring på savannene.  Ifølge sjåføren vår, så var det litt lite med dyr nå.  Den beste tiden er i februar når flere av dyreartene skal føde eller har født og de er ute på beite.

Rundt femtiden setter vi nesen mot hotellet som ligger på kanten av krateret og som skal ha en fantastisk overblikk over hele området.  Og det stemte!  Med et lite svømmebasseng på kanten av stupet var dette en fantastisk opplevelse. Hotellet lå på litt over 2.500m over havet, så det begynte å bli litt kjølig - selv for oss nordboere.

Vi kom akkurat opp rett før solnedgang, så jeg fortet meg å sjekke inn, fikk bagasjen til rommet og gikk for å gå bilder av solnedgangen. 

Rommet hadde en enkel innredning men litt original.  Rommet hadde runde vegger, det samme som flere andre deler av rommet.

Til venstre i rommet var det et stort vindu rett ut mot "villmarken".  Om du var heldig ville du kunne sitte inn og se ut på dyrene som passerte utenfor.

Etter en deilig middag, kom jeg tilbake til rommet.  Det var kaldt i rommet, så det var godt å kunne legge seg.  Ups, hva var det som lå under dyna - jo en varmeflaske.  Det var utrolig deilig.

En annet kuriositet.  Om du skulle dusje, så var det restriksjoner når du ville ha varmt vann.  Kun mellom 5-8 om morgen, og 17-20 på kvelden var det varmt vann på rommet.  Det var to årsaker til dette - at strøm var dyrt og vann var kostbart.  Virker jo litt merkelig siden hotellet var av utmerket standard.

Dar es Salaam Mandag 23 mai

Første dag i Tanzania.  Litt sliten og trøtt våknet jeg litt før 0700.  Jeg hadde igår kveld bestemt meg for å ta en liten tur ned på treningsstudioet.  Det ble ikke lange joggeturen for kroppen var ikke helt våken og klar etter gårsdagens reise. 

Dagen startet ihvertfall bra med flott utsikt fra hotell rommet mitt....

Etter en velsmakende frokost, ble jeg hentet av Themi kl 0830 og vi dro rett til jobben. Her møtte vi en potensiell samarbeidspartner for videresalg av våre tjenester lokalt i regionen.

Etter diverse andre samtaler ble jeg kjørt tilbake til hotellet.  Det var faktisk deilig for jeg var fortsatt litt trøtt og sliten.  Så, siden sola fortsatt var oppe og svømmebassenget koste seg i kveldssola, tenkte jeg - det hadde da vært deilig å slappe av litt i sola. Så tenkt - så gjort. En time med avslappende musikk var godt for kropp og sjel.

Rommet mitt er i den delen av bygget som stikker ut til høyre for føttene mine.

Klokken 17 gikk sola bak taket, selvom det er godt og varmt 27-28 grader var det ikke noe problem å ligger der videre.... men jeg ønsket å ta en ny runde på tredemølla - denne gangen ble det 7 km.

Andre bilder fra bassengkanten...  ser det ikke deilig ut?

Det er noen ganger helt greit å kunne være alene, da får man sjekket mail og gjort annet også private ting.  Som f.eks. har jeg gått gjennom og sammenlignet de tilbudene vi har mottatt for oppussing av badet i det gamle huset.  Sendte mail tilbake for litt oppklaring.  Venter siste tilbud til onsdag.  Bør da kunne bestemme meg for en å gå videre med.  Håper vi blir ferdige iløpet av juni med badet.

Imorgen blir jeg hentet ca 0900.  Det blir litt jobbing med å se på prognoser videre de neste tre måneder, og for planlegge en lansering av ny tjeneste hvor vi planlegger et større arrangement.  Kl 1800 drar jeg videre med fly til Arusha/Kilimanjaro.  Her møter jeg vår partner - Spidersat - som jeg skal tilbringe de neste spennende dager sammen med på safari i Serengetti.  Og kanskje får vi se denne karen .....