Vi drar fra hotellet ca 1830. Trafikken er stor og med dårlige veier, tar det relativt lang tid å komme seg gjennom byen og til motsatt side hvor flyplassen ligger. Veien til flyplassen går delvis på ny 3 felts vei, men også på humpete og støvete veier. Det er blitt mørkt og uten gatelys (som nesten ikke finnes i det hele tatt), er det vanskelig å se hvor veien går og om det er noen mennesker som ønsker å krysse veibanen. For selvom det er en sterk trafikkert vei, så krysser mennesker veien i mørke, og dobbel midt linje har ingen betydning i Afrika. Trenger de å krysse, så gjør de bare det. Sånn er det bare.
Etter 45 min ankommer vi flyplassen. Uten lokal hjelp ville det vært litt vanskelig å vite hvor man skulle gå og hva man skal gjøre. Det første jeg må gjøre er å betale en avgift på $50 som alle som skal reise utenlands må betale. Jeg tar farvel til Guy og går inn i avgangshallen.
Neste blir å finne hvor man kan sjekke inn. Det er to luker hvor 5 personer sitter tett sammenpakket. Det ser ut som de sitter i fengsel siden det er gitter foran glass lukene. Jeg går til den første luken og forstår at jeg er på rett sted. Leverer fra meg passet – og venter..... Etter 2-3 minutter blir jeg fortalt å gå til neste luke. Bak denne sitter to lite engasjerte menn, for det er ikke mye å gjøre. Han ene tar mobilen og finner fram til noe musikk å lytte på, mens jeg står utenfor og venter. Jeg ser passet mitt ligger foran mennene, men ingenting skjer. Sånn går 6-8 minutter til, uten noe som helst. Jeg får passet mitt og mannen nikker med hodet som tegn på at jeg kan gå til skranken hvor bagasjen skal sjekkes inn.
Ved skranken er det noen andre foran meg. Det går ikke akkurat fort, men de har vel sikkert en rutine i det de gjør. Endelig er det min tur. Jeg leverer fra meg passet og viser mobilen med e-ticket reservasjons nummeret. Den siste trengte han ikke, sa han. Vel så står jeg der og venter på at noe skal skje. Mannen bak skranken venter også. Det går 5-10 minutter... Han kikker over mine skuldre, kanskje opp til ett eller annet kontor i andre etasje. Så forteller han at han venter på bekreftelse på mitt sete. Ok, tenker jeg og forteller at jeg har allerede fått bekreftet sete 21K. Ja, den er ledig i systemet sier han, men det går ytterligere noen minutter før han manuelt skriver ut boarding kortet, med 21K.
Greit, så må jeg gjennom passkontroll. Før jeg kan gå til selve passkontrollen, så er det en annen offiser som sjekker passet mitt. Da har jeg et lite problem. Da jeg ankom 4 dager tidligere ble det ikke stemplet i passet, så jeg blir tatt til side for de måtte sjekke litt. Venter litt igjen, før han kommer tilbake og sier det er iorden.
Ved selve passkontrollen går det greit, kun noen få spørsmål om hvor jeg skal, hvor jeg har bodd osv. Mottar passet mitt, og går framover, men da må jeg stille meg i kø for sikkerthetssjekk, og den starter før luken til passkontrollen. Så, jeg må snu og står i kø. Endelig min tur, sjekker kontrolløren passet, men det mangler jo innreise stempel, sier han. Jeg blir bedt om å gå til et kontor ved siden av. De tar passet mitt og forsvinner. Jeg tenker, hva om de ikke vil slippe meg ut igjen fordi jeg manglet innreise stempelet? Tenkte på de to nordmennene som sitter i fengsel i DRC og alle rundt deg snakker kun fransk og til tider dårlig engelsk. Det er ikke lett å bli forstått eller å forstå hva som skjer. Vel, jeg får bare følge instruksene og være blid, tenker jeg. Etterhvert kommer offiseren tilbake med passet mitt og sier alt er OK. Jeg ser i passet om jeg har fått innreisestempel, men finner ingen ting. Går gjennom sikkerthetskontrollen og inn i avgangshallen. Hele denne prosessen har vel tatt nesten 1 time tenker jeg. Ja, ja, dette er Afrika. De har mye å lære når det gjelder å våre effektive. Men en ting kan de, ansette mange mennesker – hvor alle har en liten oppgave å gjøre!
Endelig på vei hjemover igjen etter 4 dager i DRC.
